Nilsen i fortid og framtid

Ting har nå vært annerledes i omtrent ett års tid. Og med fremtidens reiser vanskelige å planlegge, tar erindringer fra fortiden større plass. Sterkere blir trangen til slike når ytre stimuli dukker opp. Et godt eksempel var da en versjon av Rudolf Nilsens dikt Underveis, nydelig framført av Moddi, Lars Kleivstrand, Steinar Ofsdal og Carl Morten Iversen, dukket opp på spillelisten forleden dag. En reisesang av rang omhandlende sovékupeens gleder. På tog gjennom forskjellige landskap, og mot metropoler som “Moskva, Paris eller Prag”. Den moderniserte versjonen og det gamle diktet inspirerte meg til å foreta et nærmere dypdykk i flere av ovennevnte Nilsens dikt. 

Særlig ett ble lest på nytt og reflektert videre over. Tittelen lyder St. Pauli—Hamburg, og er hentet fra samlingen På gjensyn i 1926. I diktet fremhever Nilsen Hamburgs beryktede Reeperbahn, blant annet «med grå og syke trær i gassblått buelampelys». Leseren får et bestemt inntrykk av at Nilsen vil fremheve gata som et slags sentrum. Henvisningen til en videre verden blir tydelig når han for eksempel henviser til “de store hav” i andre avsnitt. Jeg kom selv til å tenke på et tidligere besøk i byen etter å ha lest diktet. En gang stoppet jeg i bydelen Altona nesten halvveis ut mot den idylliske forstaden Blankenese som egentlig var det planlagte målet, men som jeg fant ut at tiden ikke strakk til til å avlegge en visitt.

Grunnlagt som en gammel fiskerlandsby, men Altona er for lengst slukt av storbyen Hamburg. Og i dag trolig mest kjent for sin togstasjon. Nilsen skriver om «storby-satan», som lister seg ovenfra «og ser på med et flir.» Nilsens lyrikk byr på en  litt uhyggelig stemning, for det er oppe i den mørke luften at “storby-satan” skal liste seg, “imellem tårn og spir”. Det er lett å få en slags gotisk fornemmelse i så henseende. Men den gjorde seg heldigvis ikke gjeldende da jeg i kveldssolen beveget meg forbi Altonaer Theater og videre nedover Platz der Republik mot bydelens rådhus. En majestetisk bygning du sto og betraktet, ved siden av den amerikanske kunstneren Sol LeWitts skulptur til minne om Altonas ødelagte jødiske samfunn. Før du bestemte deg for å traske tilbake til hotellet like ved Hauptbahnhof via den beryktede Reeperbahn i St. Pauli. 

I etterkant funderer jeg på hva slags framtid gaten går i møte. Med The Economists nylige artikkel om nattklubbers framtid friskt i minne, spør jeg meg selv om verdens metropoler går  back to business eller om en ny normal vil gjøre seg gjeldende. Vil vi danse sammen tett igjen, eller vil sosial distansering være noe vi tar med oss videre til en viss grad? Unge folk i rike land er mer sannsynlige til å møte sine partnere på apper framfor i en bar, ifølge det britiske magasinet. De drikker mindre også.

Mer sikkert fremgår det at Hamburg i framtiden vil ha den samme sentrums- eller knutepunktsfunksjonen som tidligere, all den tid den fremdeles er Tysklands nest største by og ligger der den ligger. Med Norden og Danmark ikke langt unna. Og heller ikke overnevnte Berlin. Man kan i alle fall ha et håp om å igjen stoppe i byen i en ikke altfor fjern framtid. Og, for å igjen sitere fra førstnevnte dikt i denne teksten, dra «mot fremmede steder, hvis navn er som løfter om alt der er skjønt».

(En annen versjon av denne teksten sto på trykk i Klassekampen den 16. mars 2021).