En kveld – igjen

En kveld skal vi sitte med et dumt flir om munnen igjen. En tropenatt i Oslos havn. Nye og gamle venner, frekke flørter og knuste hjerter. Nattbad og lunka øl. Tanngarder skal spennes opp med teltplugger bak i nakken. Nettene blir bare en forlengelse av kvelden, det er kveld hele natta; vi blir ikke trøtte. 

Et slitt festivalbånd rundt håndleddet, gode historier fra en grov fyll. Konserter som rørte deg inn til ryggmargen eller minnet deg på dine følelsesmessige forseelser. Øyekrokene slår sprekker, øyelokkene klemmes mot hverandre i et latterbrøl. Vi faller inn i hverandres armer, et hode på skulderen, en panne i fanget, armer rundt midjen, våte lepper mot kinn og tunger som krøller seg sammen. Et sted som ikke bryr seg, og en stemning som kan fremprovosere alt. Piruetter i Møllergata og skrubbsår i Akersgata. En forlatt handlevogn blir til et Koenigsegg, alle damene blir Fabergé. En svipptur innom Slottsparken med sardoniske salutter til sinte soldater. 

Det forjettede land: barstolen, båsene, klissete gulv og sprukne anlegg. Vi tar tre på én bysykkel. En forførende flod av oksygenfylt blod strømmer til alle vitale organer når du ser politiet, men de har bedre ting å gjøre. En berøring på Langkaia, et ligg i Lakkegata. Vi jager hverandre ned teaterpassasjen. Lystens svingdør blir vårt gjemmested frem til himmelens mørkeblå nyanser blir ispedd lysere toner i en lat maner. Sollyset blir endeliktet til det dunkle lysets hedonistiske oppmuntring; men den evige kvelden stivner i gyllent, litt øltrukket rav, som en tidløs følelse. Det slår fortsatt flere latterbølger ut fra leppene våre enn bølger ruller inn i havnen. Skal vi ta et bad til? Kan du baklengs? I kveld kan jeg det.