Med krana skrudd på fullt

Pssst! Det er lyden av pilsens gasser som rømmer fra dåsen når den åpnes før konsumpsjon; en lyd som nok på egen hånd er tilstrekkelig til å fylle deg med assosiasjoner til nytelsen du snart skal ta del i. Glassene heves i skål, og hyllester til selskap og beruselse blir delt, men der sitter jeg med nesa begravd i telefonen, og—hva faen?!—scanner strekkoden til en DDH kan du ikke drikke som vanlige folk DIPA din helvetes—og nå tar du bilde av ølen også?! som en eller annen instahore…? Vår tids sosiale syndebukk—den allestedsnærværende ‘smarttelefonen’—har nå fått klørne i meg, som ærlig talt aldri har vært spesielt interessert i å ha en app for hver ting. Men ved å sikte seg inn på min akilleshæl—alkohol—har den funnet en venn i meg: Untappd har iscenesatt min forløsning.

— Ja, skål, ja, sier jeg, endelig klar til å ta min første slurk, mine kompanjonger allerede dypt ned i sine sprudlende, gyldne pilsnere—de man kan kjøpe i kasser. Et hint av forbløffelse ligger i luften, for jeg pleide jo å drikke vanlig Ringnes som dem. Jeg er ikke engang halvveis i min 330ml DDH DIPA i det den som først har slukt den første pilsen bringer en ny runde halvlitere til de andre—jeg har ikke engang bestemt meg for hvor på skalen fra 0.25 til 5 jeg vil plassere ølen enda(!) Dette er elefanten i rommet: gleden av å loggføre hvilke øl jeg drikker i ølens svar på Facebook.

Untappd har ikke fått meg til å slutte å rope Lager, lager, lager, for jeg har ikke blitt så fiff at jeg ikke kan fylle en seidel med bare vanlig øl—Untappd diskriminerer ikke på ølsorten,  men belønner all konsumpsjon med pokal. Omtrent hver gang jeg tilføyer en ny øl til min index over brygg jeg har prøvd, blir jeg bombardert med “badges” av forskjellige sorter. At apper utnytter vår menneskelige svakhet for små, ubetydelige belønninger for å beholde oss som aktive brukere er ikke noen nyhet, men når jeg blir fortalt at jeg har sjekket inn 30 forskjellige øl i løpet av 30 dager og blir tildelt badgen “Power Month,” så er det ikke en reprimande, men et faderlig klapp på skulderen som forteller meg at jeg har gjort en god jobb.

Det begynte uskyldig: jeg ville bare ha en app til å loggføre hvilke øl jeg likte så jeg kunne kjøpe dem igjen senere. Alas brukes appen mer for å finne ut hva jeg allerede har prøvd for å ikke kjøpe dem igjen, for nå har mikrobrygg blitt mer lik en besettelse, noe de 575 unike ølene 2020 bød på kan skrive under på. Den “sosiale” dimensjonen til appen består av å sende digitale “skål” til den harde kjernen ekte venner som befinner seg i samme situasjon, for her heier vi alle på hverandre. Og det er jo det det handler om: fellesskapet. Enn så lenge er Untappd fortsatt ikke blitt et simulakrum for hobbyen, men et redskap den eksisterer i harmoni med.

Så nå sitter jeg her og har bestemt meg for å gi DDH DIPAen en trygg 3.75 og lurer på om jeg skal ta meg en vanlig pilsner for å hoie litt med de andre—det blir ikke spilt noe Rage hvis vi alle bare sitter og nipper til IPAer og Stouts med literpris på 300kr og diskuterer hvordan paletten og fyldigheten får det til å gå orgasmiske rykninger gjennom smaksorganene. Jakten på den nærmest uoppnåelige ølen som endelig får meg til å rulle en perfekt 5er kan fortsette en annen gang, for nå er det snart dags for Know Your Enemy.