En demonstrasjon av Dusjtaket ®

La meg starte med noe alle kan være enige om. Folk finner motet sitt i dusjen. Du blir ikke bare ren. Du blir tapper. Det er under dusjhodet du legger frem de mest selvsikre argumentene i en innbilt diskusjon. Kanskje én med utgangspunkt i en faktisk krangel du hadde for litt siden, en som gikk dårlig. I dusjen, derimot, plukker du motdebattantens tynne argumenter fra hverandre; du kvitterer de dårlige meningene hans med veloverveide poenger som får det imaginære publikummet ditt til å fråde av begeistring. Bruset fra vannet over deg kunne like gjerne vært jubelen til de oppmøtte, oppstemte som de er av å se maktdemonstrasjonen til Det Våte Enigma, med ordet i sin makt og balsam i håret. 

Det er med den varme strålen skytende mot deg at du treffer tonene i sangen du ellers kvier deg for å synge, selv på karaokebar etter et generøst antall enheter. Uansett hvor fuktig kvelden din på Syng har vært, vil du aldri bli like modig som en fuktig morgen på badet. Bare i dusjen kommer Den Sjenerte Stemmen til sin fulle rett. Både ølet og spriten må gi tapt for dusjvannet; det finnes ingen væske i verden som gir høyere selvtillit. Ikke verst for noe med en alkoholprosent på 0. 

Men til slutt skrur du av vannet, og fortryllelsen er brutt, troen på deg selv svunnet hen. Den mektige sangen er omgjort til en spak nynning der du drypper på baderomsgulvet, mens du tørker det tynnende håret ditt, finner nye feil med speilbildet og lader opp til en ny dag uten å heve stemmen. 

Hvorfor gjør dusjen oss så godt? Hva er det med denne renselsen som gjør oss så fordømt tapre? Er det hvor avslappet vi blir? Kanskje i kombinasjon med vannets oppkvikkende effekt? Det skal jeg ikke late som jeg har skjønt. Kroppen min består av mellom 50 til 75 prosent vann, men jeg er ingen vannforsker. Det eneste jeg vet, er at et samfunn som dusjer, er et samfunn som tør. Så kan dere jo bare gjette på hvor jeg kom på det ordspillet.

Kjære venner. Jeg skal komme til poenget. Jeg vet at flere av dere lurer på hva disse kranene som er montert på veggen har for seg. Noen har kanskje tittet opp og undret seg over det tynne laget av gummi i taket. Alle skjønner vi at det ikke lar seg gjøre å tilbringe dagen i en dusj, selv om den gjør oss til noe mer fullkomment. Men når vi ikke kan komme til dusjen, så kan dusjen komme til oss. Tillat meg å demonstrere.

 […]

Har alle fått håndkle? Flott. Dette er foreløpig den eneste installasjonen, men flere modeller er i produksjon. Hvis mobilene deres ennå fungerer, kan dere gå inn på dusjtak.no for å skrive dere opp på venteliste. Så har jeg også forståelse for at flere ikke er klare for å investere i Dusjtaket ® riktig ennå. Det er selvsagt helt greit. For mange vil dusj utenfor badets fire vegger være en overgang. Et paradigmeskifte, om du vil. Men vit at de som stormet ut også beviser produktets genialitet: Jeg skrur det på, og plutselig fikk de selvtilliten til å reise seg og dra.