Levi Nuet gir deg det beste fra det verste året.

En Sisyfosisk Oppgave

2020 hadde mye deilig i vente for mange av oss. Jeg skulle spille konsert i Berlin for aller første gang, debutere med eget soloprosjekt, se uhorvelig mange perverst gode konserter, besøke en alt for lovende tinderdate i Gøteborg, bruke gavekortet jeg hadde fått i bursdag på en nakendag på The Well, og sist men ikke minst tjene helt forjævlig mye fluss.

I mars satt jeg i min første av tre karantener, en karantene som skulle vise seg å vare. Jeg feira bursdagen min aleine på rommet på toppen av Bislett, utstyrt med en ganske solid mengde alkohol som tidligere hadde blitt levert som nødrasjon gjennom kjøkkenvinduet av flere smånervøse venner (tusen takk). Jeg kledde meg ut, skreiv en corona-rap, lærte meg å lage helt greie kanelboller, drilla på plass den knekte planken på undersiden av senga mi, og dansa meg dritings til Aiming For Enrikes fantastiske VIEERLIVE-konsert.

I all denne ensomme, til tider halvpsykotiske galskapen, på dette lille rommet på toppen av Bislett, manifesterte det seg en gylden mulighet. Som en av mange hadde jeg et notat på mobilen med artister og låter jeg hadde blitt anbefalt – et notat som nå hadde blitt så langt at jeg sjeldent våget åpne det lenger. Å aktivt lytte og sortere ut all denne musikken virket for meg som en sisyfosisk oppgave, en oppgave som ingen ende ville ta. Brått hadde jeg sirkus en måneds tid til rådighet. Dette førte til en prosess som raskt strakk seg ut i flere ledd. «Hvor skal denne låta ligge? Må jeg lage enda en spilleliste? Hva skal den med utelukkende 80’s hits hete? Er det innafor å legge inn Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs Pigs her??»

Hovedfokuset endte til slutt på å konstruere en spilleliste som fokuserte på jævelåret 2020. En hyllest til de artistene som tross motgang, permisjon og pandemi, turte å publisere noe som helst. Én låt per skive jeg mente var verdt å nevne. Nærmere 9 måneder seinere var den «ferdig». Det vil si, jeg legger fortsatt til en låt her og der. Det kan hende at denne spillelista er overflødig for deg. De fleste jeg kjenner har hatt mer enn nok tid til å sjekke ut ny musikk dette året. Om det mot formodning ikke skulle gjelde deg: Hurra! L’chaim! Sláinte! La meg invitere deg på en relativt mangefasettert, humpete, meget personlig prega, snart 12 timer lang reise med utelukkende ikke-lenger-så-ferske spor fra 2020. Jeg skal aldri lage et sånt notat igjen.