En hånd

Hvis du, for eksempel, skulle befinne deg i Venezia en vinterdag, i januar, i den absolutte lavsesong etter alle nyttårsfester men før karneval, og tåken henger tungt og det er så fuktig og så rått at det ikke går an å kle været ute, og skodden trenger gjennom klærne, og det er rart at du er så jævla kald, for på fjellet kan du være ute i femogtjue minus så lenge du har på deg noe ull, men her på kanalene null meter over havet og midt i skyene i fire pluss fryser du inn til margen og det er ikke bare et bilde men det er sånn det er,

og du går åtte meter bak hun du egentlig er der med, du vet ikke hva det er, du bare vet at livet kanskje er litt for mye for deg for tiden og tåken inni deg er enda tjukkere enn ertesuppa du går gjennom, og du ser på de raske skrittene hennes at hun er sint og du tror det er noe du har gjort galt, men hun er sint fordi hun vil ha bort denne tåka i deg og hun får det ikke til, den er for tjukk, sola hennes brenner den ikke lenger bort, og da har den kanskje heller ingen grunn til å lyse mer,

og dere til slutt havner på Piazzetta San Marco og dere går inn på biblioteket og de stiller ut anatomiske plansjer fra tiden hvor vitenskap og kunst var det samme, da bør du stoppe opp og ta inn over deg skjønnheten. Det du ser er en fire hundre år gammel hånd på svart bakgrunn, huden er delvis skrelt av, men neglene og fingrene er intakte og blodårene er møysommelig pekt ut og brettet tilbake og det er sener og muskler også, de er røde og det ser litt makabert ut, men det er så vakkert.

Hieronymous Fabricius fikk bygget det første anatomiske teatret i 1594 og det finnes fremdeles, og han stod der i midten, på en slags scene i en slags grop og skar og forklarte, og studentene lente seg over gelendre på bratte tribuner rundt og så ned og lærte om kroppen, og når han ikke underviste forsket han på fugler og mennesker og prøvde å forstå hvordan alt hang sammen, og han tegnet og malte det han så på en måte som gjør at varmen vokser inni deg et øyeblikk og fordamper bort tåken, og du ser bort på henne og spør om det kanskje ikke snart er på tide med lunsj, du har lyst på fegato alla veneziana, lever med løk, og en halv flaske vin. Det må dere jo unne dere.