Veien hjem

«Omringet av mennesker i spedalskhet og fattigdom, hvordan kan jeg stå her og synes synd på meg selv? Det er dem jeg burde synes synd på; i deres situasjon – er alt rettferdiggjort».

Munken Radhanath Swami vokste opp i Amerika på 50-tallet, under navnet Richard Slavin. Han er forfatter av boka «The journey home» hvor han beskriver sommerferieturen til Europa, som senere ble hans livs reise, hjem – til India og fjellene i Himalaya. Her ble han introdusert for tradisjonen av Bhakti yoga, en åndelig praktisering av kjærlighet og hengivenhet til selvet, og til Gud.

I yogatradisjonen skilles det mellom to identiteter; egoet og selvet. Egoet ansees som en menneskeskapt illusjon – et bilde en skaper av seg selv, som ikke samsvarer med sin egentlige identitet; selvet. Selvet ansees separat fra det fysiske og psykiske.

Se for deg, at du bor alene, i et hus. Gulv, vegger og tak; hele huset, symboliserer kroppen din – det fysiske. Huset er bygd opp av ulike materialer, med ulike funksjoner, og må jevnlig vedlikeholdes. På utsiden av huset, er atmosfæren; sinnet ditt – det psykiske. Her vil været forandre seg, temperaturen variere, og disse ytre påvirkningene kan man ikke nødvendigvis gjøre noe med.

Hvem som helst kan sende post til huset ditt; brev, eller ting – dette symboliserer tankene dine. Det er ikke alltid du har fått noe spennende i postkassen, og du kan ikke nødvendigvis bestemme hva som dukker opp der. Det du kan gjøre, er å bestemme hva du gjør videre med posten. All post trenger ikke tas med inn i huset ditt, noen ganger kan den gå direkte til resirkulering, eller i retur.

Selvet, er personen i huset. Egoets illusjon oppstår når en begynner å identifisere seg selv med det fysiske og psykiske.

Kroppen og sinnet fungerer som verktøy for å kunne uttrykke selvet.

Visste du at menneskekroppen er elektrisk? Kroppen er en form for teknologi, og forskjellige former av yoga veileder deg til å bruke den. Ofte misforstås yoga for å være fysiske øvelser, til å holde deg i form. De fysiske positurene er bare en del av yoga, og kalles for asanas. Ulike former av yoga, som meditasjon, kan brukes for å få en bedre forståelse av hvordan sinnet, kroppen og selvet fungerer. Det er mange som har større interesse for hvordan mobiltelefonen deres har det, enn hvordan de selv har det, når de står opp om morgenen. På mange måter er dette surrealistisk, når universets mest avanserte teknologi, bokstavelig talt er rett ved deres føtter. Om du blir kjent med din egen «feed», hva som dukker opp i ditt eget sinn – er det muligheter for at du finner din egen feed langt mer interessant enn feeden på mobilen din.

Ytre påvirkninger blir sammenlignet med en metalltråd som plasseres i ild, av Radhanath Swami. Etter hvert vil metalltråden bli rødglødende, av flammen som påvirker den – og brenne den som tar på den. Hva man påvirkes av, og hvem man omgås med, er essensielt for hvordan man selv fremstår og påvirker andre.

Hvordan ville du handlet og fremstått uten påvirkningene rundt deg? Hvem ville du vært?

Radhanath Swami ble tildelt rollen Richard Slavin, en gutt oppvokst i en jødisk familie i Chicago, Amerika. I tidlig alder ble han vitne til hvordan hjemlandet, som gjennom grunnloven lovet frihet og muligheter for alle, i realiteten var en stor samfunnsmessig splittelse; en følge av store økonomiske forskjeller, og en tydelig praktisering av rasisme. Dette fikk han til å stille spørsmål ved hvorfor essensielle ting som frihet, kun gjaldt for mennesker av en viss hudfarge, eller økonomisk status. En annen ting han bet seg merke i, var at regjeringen sendte mennesker til Vietnam i krig, av grunner selv ikke menneskene som ble sendt dit hadde troen på.

Han begynte å ta del i ulike demonstrasjoner, som Martin Luther King’s demonstrasjoner for mørkhudedes rettigheter; møtt av hvite, sinte – spyttende mennesker. Det ble holdt fredelige demonstrasjoner, spørsmålsstillende ved regjeringens grunner til å sende mennesker til Vietnam, men også disse ble møtt av motstand; Voldelige politikonstabler, med batonger og tåregass – menneskene som i teorien skulle beskytte og ivareta amerikanernes frihet.

Jo mer han engasjerte seg politisk, jo tydeligere ble det for ham at menneskene han kjempet med, stod overfor de samme problemene de kjempet mot. Også de var fylt av ego, sinne, hat og fordommer. Han forstod, at de ytre påvirkningene ikke kunne gi løsninger eller svar på problemene han stod overfor.

Da kameraten Gary Liss spurte om han ville bli med på en sommertur til Europa, så han på dette som en gylden mulighet til å se verden med nye øyne. Ingen av dem hadde særlig mye penger, og de endte opp med å sove i telt den første natten, i europeiske Luxemburg. Da de våknet, hadde alle pengene deres blitt stjålet.

Men Richard Slavin og Gary Liss ville se verden. De bestemte seg for å haike; reise dit veien ledet dem. På veien, var de innom muséer, synagoger og katedraler, og etter hvert utviklet de begge en interesse for religion. De begynte å meditere, og utforske den spirituelle verden – og en dag, under en meditasjonsseanse i Hellas, dukket det tre ord opp i Richards sinn; Dra – til – India. Da han kom hjem, og skulle til å fortelle Gary Liss om hendelsen, sa Gary; ‘Det skjedde noe helt spesielt under meditasjonen min i dag’. ‘Det var noe som sa meg; ‘Dra – til – Israel’.

Neste morgen, reiste Richard mot India, og Gary mot Israel.

Dette var starten på Richards lange reise, hvor han haiket fra Europa, til Midt-Østen, gjennom Tyrkia, Iran, Afghanistan, Pakistan, og til slutt – India.

De første årene i India tilbrakte Richard i Himalaya, hvor han mediterte, sov på elvebredder, og bodde i huler – side om side med jungelens skapninger. Første dag i jungelen, mens han satt mediterende på en elvebredd ved Ganges, kom det vandrende en helligmann ut av skogen – en Sadhu; En mystiker og ensom vandrer, i søken om den evige sannhet. ‘Jeg vet hvem du er, men du kjenner ikke meg. Jeg har fulgt med på deg’, sa Sadhuen. ‘Ta av deg dine vestlige klær; kast dem i moder Ganges – og jeg vil gi deg bekledningen til en Sadhu!’. Dette var hans siste eiendeler fra den vestlige verden – de siste eiendelene som knyttet han, til sin tildelte karakter, Richard Slavin. I løpet av sekunder, var de borte for alltid.

Richard tok på seg bomullskledene fra Sadhuen, og tredde inn i sin selvvalgte karakter, Radhanath.

Én dag, var han på vei opp fjellene i Himalaya, og oppdaget et lite samfunn av mennesker boende i fjellet. Da han kom nærmere, la han merke til at noen av dem manglet fingre og tær, andre ører eller neser; Han var kommet til en koloni av spedalske. Det flokket seg mennesker rundt han, skrikende etter penger. I over tjue minutter presset de ham, kroppsvisiterte ham og skrek – men Radhanath hadde ingen penger å gi. Menneskene var skitne – truende og spedalske, men midt oppi det hele, fikk det Radhanath til å tenke; ‘Omringet av mennesker i spedalskhet og fattigdom, hvordan kan jeg stå her og synes synd på meg selv? Det er dem jeg burde synes synd på; i deres situasjon – er alt rettferdiggjort’.

Han kom seg ut av flokken, og så en spedalsk kvinne, liggende for døden. Hun strakk ut hånden, fingerløs, i et forsøk på å få kontakt. Han kunne føle en viss medlidenhet i blikket hennes, for det han nettopp hadde gjennomgått. Han gikk bort, og satte seg på kneet, med hodet under hånden hennes. Etter hvert så han henne; Ansiktet lyste av lykke, og det rant tårer ned kinnene hennes. På overflaten, var hun ødelagt av sykdommen; munnen manglet tenner – huden var råtten og betent. Men dette var fortsatt det flotteste mennesket Radhanath noensinne hadde sett. Under alt dette, var henne. Alt hun ville, var å elske, og bli elsket.

Spedalskheten hadde ført til at kvinnen ble skjermet for kjærlighet. Ingen kunne se henne, gjennom den ytre fasaden av spedalskhet og elendighet. Ingen ville gi kjærlighet til en spedalsk kvinne. Heller ingen ville ta imot kjærlighet fra en spedalsk kvinne. Det overfladiske skapte en barriere for kjærligheten; på samme måte som egoet ofte lager en barriere for å elske seg selv, og andre. Egoet kan lage en illusjon av at man må se ut-, eller være på en viss måte, ha- eller oppnå visse ting for å fortjene kjærlighet.

Radhanath møtte sin guru, Srila Prabhupada, i Vrindavan. Senere fikk Radhanath tittelen «Swami», da han ga løftet om livsvarig hengivenhet til Bhakti-tradisjonen – i form av munkelivet. Den dag i dag ansees Radhanath Swami som en av verdens mest anerkjente og respekterte spirituelle ledere. Han er grunnlegger av Radha-Gopinath ashramet i Mumbai og økolandsbyen Govardhan; Leder av prosjekter stående for matdistribusjon til over 1.2 millioner barn i India, hver dag – og for flere frivillige sykehus, skoler og barnehjem.

Radhanath Swami reiste fra Chicago til Europa – og videre til India, på en reise etter svar. Han utviklet egenskaper som medmenneskelighet, ydmykhet, integritet og genuin lykke – Når dette er sagt, er ikke et liv i askese og en reise til Himalayas dype jungler noe for alle; men det er nok å starte, i selvet, der du er.