En skål for Tor Åge Bringsværd og fantasien

Julen begynner å nærme seg etter et år som har gått forbi med lysets hastighet, og jeg kikker på engelske oversettelser av norske klassikere som jeg kan gi i gave til nasjonsutfordrede venner. Litt kulturutveksling er bra. Jeg finner side på side med Nesbø og Knausgård, men noe mangler. Hvor i all verden er norsk science fictions gudfar? Hvor har de gjemt vekk Tor Åge Bringsværd?

Jeg finner barnebøkene hans. Vel og bra det, altså. Gøy at de selger. Men romanene som i sin tid var med på å forme den norske sci-fi-tradisjonen er som visket ut av historien. Hva er det Gyldendal holder på med? Vil de ikke ha pengene mine? Jobber de aktivt for å holde norsk kulturarv innenfor landegrensene?

Bringsværd, som skrev om miljø, teknologi og romfart lenge før Greta Thunberg, Mark Zuckerberg og Elon Musk var et glimt i sine foreldres øyne. Som så på verden og tenkte «hva hvis..?».

En forfatter som utfordret det etablerte. Som tok magien fra barnebøkene inn i den “seriøse” voksenlitteraturen. Sammen med makkeren Jon Bing fantaserte han frem verdener ingen hadde sett før, med en menneskelig dybde som fikk oss til å til å stille spørsmål ved hva i all verden vi holder på med her nede på jorda. De fikk sågar laget nasjonalskatten Blindpassasjer i en tid før Netflix hadde begynt å kaste penger etter europeiske fantasifantaster.

«Uten fantasi finnes ikke tenkning,» uttalte Bringsværd i et intervju med Aftenposten i fjor. En av få fornuftige ting som har blitt sagt i kulturnorge dette årtusenet.

Vi kan lese om endeløse kafébesøk, alkoholiserte detektiver og monotone monologer om middelklassens utfordringer. Men hva med ukjente sivilisasjoner på planeter flere lysår unna? Hva med stjerneskip som utforsker det ukjente kosmos? Hva med fremtidsvisjoner som viser konsekvensene av levemåten vår?

Vi ofrer fantasien på middelmådighetens alter. Og i en tid hvor miljøet står i brann, hvor kunstig intelligens styrer hvilke nyheter du ser og hvor krigsteknologi når stadig nye dybder, trenger vi fantasiens transformerende kraft mer enn noensinne.

For all del, skriv om det du kjenner. Men tenk deg om. Finnes det ikke mer spennende settinger enn din umiddelbare nærhet? Hadde ikke manuset ditt blitt litt kulere med et romskip? Kanskje den åpenbart selvbiografiske hovedpersonen din hadde løst problemene sine mer effektivt med en laserpistol og et robotsidekick?

Kanskje ikke. Hva vet jeg. Jeg prøver bare å kjøpe noen julegaver. Men det er aldri dumt å løfte blikket fra navlen og opp mot stjernene.

Når jeg med selvrettferdighet i blikket ser på den stadig voksende bunken med avslag sci-fi-skribleriene mine genererer, er det Bringsværd som gir meg håp. Så skål, Tor Åge. For fantasien. Måtte bøkene dine en dag få leve utenfor landegrensene.