Jeg er blitt frarøvet et musikalsk talent


Pappa har alltid ment at det å tvinge barn til ting er dårlig oppdragelse. Han mimrer stadig tilbake til da farmor drømte om å starte et familieband og tvang han og hans tre yngre søsken til å lære seg hvert sitt instrument. Han forteller med avsky om en gammel og usympatisk pianolærer og tvangskonserter med tversoversløyfe. Men han forteller det mens han selv klimprer vakkert på pianoet. 

Så går han over til gitaren for noen frekke riff, deretter over på ukulelen, meditasjonstrommen og munnspillet. Gjennom diverse tvangstimer ble min far intet mindre enn et musikalsk geni som enkelt kunne overleve som enmannsband på gata. 

Dessverre ville han ikke tvinge meg til det samme, og mine foreldre lot meg velge hobby selv. Dette resulterte i titalls mislykkede forsøk, og nå står jeg igjen som en talentløs 25-åring. Og det er deres feil. 

På barneskolen innser ethvert barn at det må finne seg en hobby. Min var å se på TV. I skolegården er ikke dette akseptert, og som et smått korpulent barn skjønte jeg fort at det var lurt å begynne med en idrett. Min utvalgte sportsgren var golf. Med keivhendt-kølle og stort mot begynte jeg på golf, men karrieren døde i sandgropa da jeg ble stående og slå i sanden mens alle lo hånlig og så ned på meg. Et av mine mest skamfulle minner den dag i dag. 

Derfra gikk det videre til tennis, men i Halden Tennisklubb var ikke jenter på 11 år førsteprioritet, og vi fikk derfor trenere som var høypubertale gutter på videregående. Det ble en jevnt over klein affære og alt jeg sto igjen med var en veldig dyr racket for venstrehendte. 

Derfra gikk det slag i slag. Jeg var innom discojazz og hip hop, men likte antrekkene og musikken bedre enn selve dansen. Da jeg beveget meg over på musikal følte jeg meg brått mer hjemme, og fikk attpåtil utdelt den rollen jeg ønsket. Det gikk gjetord om en turné på Haldens andre barneskoler og jeg så stjerner. Min tid i solen var kommet. Men det tar visst på å undervise barn i sang og dans, det er visst slitsomt å gi dem et libresse-bind du har dratt frem fra veska og si “finn på en fortelling rundt denne”, og læreren ble derfor sykemeldt og turneen avlyst. Det var også min søken etter nye hobbyer. 

Så nå sitter jeg her, uten noe talent å falle tilbake på om livet i mediebransjen blir for tøft, mens tonene fra min fars vakre pianospill dundrer i hodet mitt. Det er deres feil, mine liberale foreldre, at jeg verken kan fiolin eller bass, trommer eller munnspill. Aldri skal jeg få være nachets midtpunkt med en sang jeg har laget selv, akkompagnert av en tilfeldig kassegitar. Jeg skulle ha blitt tvunget. 

Foto av Bruna AraujoUnsplash