Flammen min får du aldri

Når du har valgt å utdanne deg som filosof og arbeidserfaringen din i all hovedsak består av å synse om musikk, sier det seg selv at jobbmarkedet har enkelte utfordringer på lager. Du faller mellom diverse stoler og må krysse fingrene for at personen som leser din tohundreogfjerde søknad ser potensialet som ligger bak den.

Du må også tåle å konstant bli utsatt for markedsføringsbransjens newspeak. Siden ‘du’ i dette tilfellet er meg, er dette en relativt utfordrende prosess.

Hver morgen får jeg et par mail fra Finn.no med nye stillingsannonser fra mine lagrede søk. En gledens stund hvor jeg kan se livet mitt svinne hen over en kopp kaffe og tjue utlysninger som starter med en variant av «Brenner du for..?».

Nei. Nei, kjære markedsføringsansatte, jeg ‘brenner ikke for’ å produsere ‘initiativrik og løsningsorientert’ tekst til prosjektet ditt. Ei heller brenner jeg for å ‘skape gode kunderelasjoner’ eller ‘kommunisere målbevisste budskap til flere kanaler’. Hva slags psykopat tror du at jeg er?

Ser du virkelig for deg en person som spretter ut av sengen hver morgen og synger serenader til kommunikasjonsbransjens underverker mens de knepper igjen seriemorderknappen (den øverste) på sin nystrøkne skjorte? For nå ser ihvertfall jeg det. Jeg kan ikke si at jeg liker det.

Ikke at jeg er kresen, altså. Jeg kan godt ‘kreatere litt innhold’. Men jeg kommer ikke til å brenne for det. Flammen min får dere aldri.

Det finnes flere slike språklige kuriositeter som spiller på eksalterte følelser for glorifisert papirarbeid. En favoritt jeg så her forleden var «Trigges du av å hjelpe kunder med å oppfylle deres boligdrøm?». Da har du dykket langt ned i fetisjbøtta.

At disse menneskene trenger noen med ‘kompetanse signifikant korrelert til [deres] behov’ er slik sett forståelig. Dette er folk som ved bruk av dobbelt så mange ord får uttrykt halvparten så mye. I deres indre lever fabler om ‘synergetiske strategier’ og ‘ambisiøs drivkraft’, noe man forståelig nok må besitte for å kunne ’tilby de beste digitale løsningene for fremtidsrettede bedrifter’.

Annonsene ber meg om å produsere annonsetekst, med andre ord. En evig feedbackloop av tekstskapende tekst hvor produktet til slutt står gjenglemt og ugjenkjennelig bak et teppe av termer ingen egentlig helt vet hva betyr.

Så jeg skriver min tohundreogfemte søknad.