Umuligheten av en oversettelse

Det er et gammelt problem, uten noen endelig løsning i sikte: hvordan skal man oversette et verk? I møte med teksten finnes tusenvis av språklige muligheter, og oversetteren må bestandig ta en rekke valg om hvilke hensyn som skal veie tyngst: tydelighet eller trofasthet? bokstavelig eller omskrevet? Vedkommende blir konfrontert med disse spørsmålene ved hvert ord og hver setning.

Den endelige beslutningen har stor innvirkning på hvordan vi oppfatter et verk og en forfatter. Oversettere har naturlig nok grublet over dette i lang tid – fra Cicero og Augustin, til Nietzsche og Benjamin. Et av de tydeligste (og mest forbausende) svarene kommer fra Vladimir Nabokov. 

Nabokov var selv forfatter og poet, mest kjent for Lolita, og alle hans lesere kjenner til den språklige rikdommen med ordspill, lydleker og eleganse. I løpet av fem år på 50-tallet satte Nabokov seg fore å oversette et av de største mesterverkene i Russlands rike litteraturhistorie: Eugen Onegin, skrevet av Aleksandr Pusjkin. 

Verket regnes som et nasjonalepos og består av en rekke strofer skrevet på et intrikat og vanskelig versemål, som kan minne om en russisk versjon av sonetten. Nabokov var en russisk émigré som flyktet til USA fra Sovjetunionen og ble snart en poetisk mester av både russisk og engelsk. Hvem bedre enn han til oversette Eugen Onegin?

Gitt Nabokovs ferdigheter, var hans metode for oversettelse besynderlig: han valgte å oversette ord for ord, nøyaktig som i originalen. Som Nabokov selv skriver i innledningen, han ofret alt for “bokstavelighetens” skyld: eleganse, velklang, tydelighet, god smak, moderne ordbruk – til og med grammatikk! Alle andre som forsøker å gjenskape originalens versemål, mener Nabokov, verdsetter ornamenter høyere enn sannheten.

Så hvordan skal man oversette en tekst? Nabokov rører ved en vanskelig problemstilling – sannheten. Hva er sannheten om Eugen Onegin? Ligger det i ordenes bokstavelige betydning? Eller i samspillet mellom tanke og tone? Til eksempel, vil en ord-for-ord-oversettelse av Terje Vigen uunngåelig miste noe verdifullt ettersom verseformen er en så sentral del av diktet. 

Selv om Nabokovs filosofi virker søkt og strengt, hviler det en fin tanke bak: en oversettelse vil aldri kunne gjøre rettferdighet overfor den russiske originalen. Ingen gjendikting ville noen gang nærme seg, ethvert forsøk vil være håpløst.

Man kan argumentere for at Terje Vigen – eller kanskje Peer Gynt? – står for noe av det samme i norsk kultur som Eugen Onegin i Russland. Kan noen oversettelse gjenskape Terje Vigens første vers

Der bode en underlig gråsprængt en
på den yderste nøgne ø; –

på en tilfredsstillende måte? Selv om betydningen av ordene samsvarer, så virker denne engelske versjonen for meg fjernt fra originalens tone:

There lived a remarkably grizzled man
on the uttermost, barren isle

Hvordan skal vi kunne føre Terje Vigen inn i et annet språk? Enhver oversettelse vil være en etterligning som bare gir en spak følelse av originalen – et prosjekt som er dømt til å feile. Kanskje gjorde Nabokov rett i ikke engang å forsøke?