Misunnelse og melankoli

Melanie Klein var en ulykkelig gift mor som gikk i psykoanalyse. Uten høyere utdanning ble hun selv psykoanalytiker ved fylte 40, og videreutviklet Freuds teori om det ubevisste. Gjennom psykoanalyse av barn kom hun på sporet av noe svært viktig: betydningen av spedbarnets tidlige objektrelasjoner, særlig med moren, for den psykiske utviklingen gjennom hele livsløpet. 

Et spedbarn er født. Det klarer seg ikke på egenhånd og har derfor en intens angst for å bli forlatt. Kort tid etter blir den første objektrelasjonen dannet – mellom spedbarnets selv og morens bryst. Spedbarnet danner seg et mentalt bilde av brystet som en ubegrenset strøm av melk og kjærlighet. Men en dag da spedbarnet signaliserer at det vil ha brystmelk, bryr ikke moren seg. Spedbarnet befinner seg nå i en kritisk situasjon hvor det den så inderlig trenger fra brystet, melk, blir holdt fra det. Barnet responderer med misunnelse, og ønsker å ødelegge det «onde brystet». Spedbarnet slår til brystet av all sin kraft. Moren skvetter til og sier «au!», men tilgir barnet raskt. Det er kun gjennom ødeleggelse at spedbarnet kan triumfere over det «onde brystet» som holder brystmelken vekk. Barnet kan heldigvis ikke gjøre mye skade.

Misunnelsen og den påfølgende aggresjonen må omformes til en respekt for morens selvstendighet. Om denne respekten ikke utvikles, vil barnet få store problemer med å danne sunne relasjoner med andre mennesker gjennom livsløpet. Gjennom empati med morens situasjon kan barnet lære seg å behandle moren med kjærlighet og respekt. Etter et par måneder oppdager spedbarnet til sin fortvilelse at det «onde brystet», som det ønsker å triumfere over gjennom ødeleggelse, og det «gode brystet», som tilbyr en ubegrenset strøm av melk, er et og samme objekt. I tillegg innser spedbarnet at brystet er en del av en større helhet; mamma.

En ny frykt oppstår i spedbarnet. Det er frykten for å ødelegge den andre gjennom destruktive handlinger. Om spedbarnet nå vil ha brystmelk, men moren ikke vil amme, kan det lede barnet inn i melankoli: hva har jeg gjort galt? hvorfor gir ikke mamma meg sitt bryst? Fortiden blir endevendt og barnet minnes alle gangene det har skadet morens bryst. Konklusjonen er klar; det er fordi jeg er en dårlig person som ødelegger for andre mennesker at ingen elsker meg. Jeg er den uelskbare.

Om misunnelsen og aggresjonen dominerer får man store problemer med å respektere andres selvstendighet, være generøs og behandle andre med kjærlighet og respekt. I melankolien er aggresjonen rettet motsatt vei: mot en selv. Man destruerer egoet ved å bebreide seg selv for at man ikke blir behandlet med kjærlighet og respekt av andre. Utfallet er likt, man får store problemer med å danne og opprettholde noe vi alle trenger – sunne relasjoner med andre mennesker.

Foto av spandan pattanayakUnsplash