Absint og negroni

«This is a good place,» he said. «There’s a lot of liquor,» I agreed.
– Ernest Hemingway, The Sun Also Rises

Mine tre venninner og jeg befinner oss på Hemingways bar i Praha – et sted smekkfullt av atmosfære. På veggene henger fotografier av forfatteren, kvinnebedåreren, eventyreren og livsnyteren i kjente omgivelser. Bøkene hans ligger hulter til bulter på forskjellige steder i lokalet, og drikkekartet kan friste med over 300 varianter rom og en unik samling absint – det smaragdgrønne urtebrennevinet som smaker av kraftig hostesaft, og som Hemingway ga tilnavnet «Death in the afternoon».

Hemingway er foruten sine mange reiseskildringer og romaner, mest kjent for å være en aktiv begersvinger. For å lære en kultur å kjenne, måtte man tilbringe en natt i barene, mente forfatteren. Hemingway har brakt berømmelse til mange drinker og cocktailoppskrifter opp gjennom tidene, og barer over hele verden serverer drinker oppkalt etter ham, som «Hemingway daiquiri» eller «Papa Double».  Også i denne baren finner vi hemningwayske variasjoner av gamle klassikere. Selv forsøker jeg meg på Hemingways feriedrink: Gin Mare med hint av rosmarin, blå Curaçao – en likør av sitrusfrukt, og tonic.

De to amerikanerne ved siden av oss er hakket mer dristige. De går for den sagnomsuste absinten, «den grønne fe», og vi er alle spente på om brennevinet vil ha psykotisk effekt. Mytene rundt absintens psykoaktive, hallusinerende kraft har tross alt vært mange og påtagelige i modernistisk kunst som Èdouards Manets The Absinthe Drinker (1859), Edgar Degas’ bilde L’Absinthe (1876), Pablo Picassos Kvinne som drikker absinth (1901), for ikke å glemme Marilyn Mansons eget absintmerke, Mansinthe. 

Stemningen er derfor til å ta og føle på når bartenderen kommer med absint og sukker i to glass og sifonger til å tappe vann fra. De to amerikanerne plumper is i glassene og fyller dem med vann. Etterhvert som sukkeret smelter, forvandles den grønne væsken til en tåkete drikk. De tar én slurk, rykker til, og fyller glassene med flere dråper vann. “It has a fresh, clean, brutal taste”, konkluderer amerikanerne. Om brennevinet vil ha livsforandrende effekt, vil tiden vise…

Her sitter vi, fire nordmenn og to amerikanere, omringet av historie på alle kanter, drikker cocktails og snakker om Hemingways mange eventyr, og hvorfor vi gang på gang lar oss fascinere av forfatterens levesett. Etterhvert går vi lei intense smaker og bestiller Negroni – den perfekte kombinasjonen av søtt og bittert. Bartenderen kan fortelle at Negroni ikke bare står på listen over Hemingways favoritter, men at drinken også har 100-årsjubileum i år. Dette har blitt feiret på ulike vis, men en særlig gjenganger har vært å arrangere en negroni-uke for å hylle verdens mest foretrukne aperitif.

På Hemingways bar feirer vi med en drink til – i hemingwaysk ånd.