Om Stein Riverton (1884-1934)

...så gikk det sånn passelig skjevt, en beretning om Sven Elvestad, utgitt i 1986, er av de suverent beste biografiene om noen norsk forfatter noensinne. Sven Elvestad var et fascinerende menneske, 197 centimeter høy, 108 kilo tung og med minus 22-brilleglass, også kjent som Stein Riverton. Han hadde en stor, rød portvinsnese, så stor og rød at den lyste i mørket. André Bjerke mente at Sven Elvestad var et mysterium, og at han alltid kom til å være det. 

Sven Elvestad skrev til sammen 98 romaner. Det blir hevdet at han drakk mellom 10-15 liter rødvin hver dag, og røykte nær hundre sigaretter.  Krimromanen Jernvognen fra 1909 er en sann klassiker i norsk kriminallitteratur. Han vakte mye rabalder med sine personintervjuer, og stor oppsikt da han lurte hele Norges befolkning med en berømt 1. aprilspøk: I en stor avis skrev han at det hadde landet grønne Marsboere på Notodden. Og folk kom langsveisfra for å se på Marsboerne.  

I Kristiania hadde han venner som Olaf Bull og Helge Krogh. Alle trodde forresten at Sven bodde på Grand, og ingen hadde noensinne tenkt på at han hadde en privatadresse i byen. Han var en sann kjendis og en beryktet og respektert journalist, men han var også ensom og alkoholisert. En dag da vennene hans stakk innom Grand for å hilse på ham, var han ikke der. 

De bestemte seg for å tråle samtlige av byens vannhull, men fant ham ikke. De fryktet at han kunne være død. Plutselig var det en som nevnte at Sven kanskje kunne ha et slags hjem et sted, på en egen privatadresse. Etter å ha spurt seg rundt, fant de frem til leiligheten hans. De ringte på og ble sluppet inn. ”Hvorfor i all verden er du her?” spurte den ene vennen forbauset. ”Legen har sagt at jeg må slutte å drikke, hvis ikke kommer jeg til å dø,” sa Sven dystert. 

 De neste dagene ble ikke muntre for Sven Elvestad. Han svettet og skalv. Men han orket ikke å være hjemme. Han gikk på Grand, og servitøren så ingen grunn til å spørre ham om hva det skulle være. Men Sven sa: ”Jeg vil gjerne ha en kopp TE!”  Servitøren så mistenksomt på Sven før han snudde seg mot de andre servitørene som stod klare til å servere morgentørste gjester: ”Den mannen må ikke få mer å drikke! Den mannen er full!”

Elvestad befant seg i Tyskland under inflasjonen, noe som førte til at en medbrakt sjekk vokste til astronomisk verdi. Ingen kunne veksle inn en milliard kroner, og han levde på sjekken i månedsvis. Til slutt var den så full av vinflekker at man knapt kunne se hva som sto på den.  

André Bjerke elsket Sven Elvestads person og forfatterskap. Men da filmen Morderen uten ansikt ble satt opp på norske kinoer, basert på en bok med samme navn, stilte Bjerke seg utenfor kinolokalet og ropte til alle som gikk inn i salen: ”Det er hesten som er morderen! Det er hesten som er morderen!”