Njæ, jeg kan en del om vin skjønner du!

Å gå på restaurant er deilig. For det første slipper du å lage maten selv. For det andre blir du dullet og stelt med. Men hvordan skal man egentlig te seg på restaurant for å få mest ut av opplevelsen? Dette er ingen klikksak, så svaret skal du få om litt. 

Det kan være vanskelig å orientere seg i Oslos restaurantverden. Nye steder popper opp og andre steder stenger. Å skille restaurantene fra hverandre er også litt av et strev: Hvem yter god service og har stålkontroll på faget, og hvem huser servitører kun opptatt av å tjene litt ekstra ved siden av studiene?

Etter å ha mekka mat i gamet noen år, vil jeg konkludere med at det i all hovedsak finnes 3 typer gjestegrupper. Den første gruppen er gjester som er gode på å være gjester. Dette er folk som spiser mye ute. De har god peiling på sesongens råvarer og mattrender, og vet å sette pris på god service.

Den andre gruppen kjennetegnes av gjester som går på restaurant i ny og ne, og som kan en del om mat og drikke. Dette er også folk som lett overvurderer sin egen kunnskap, og som ikke nøler med hverken å bidra, avbryte eller foreslå det rak motsatte av servitørens forslag.

Den siste gruppen er folk som verdsetter mat og drikke, men som ikke nødvendigvis kan alt for mye om faget. Disse møter som regel bare opp på den aktuelle restaurant, og har sjeldent eller aldri noen spesielle preferanser.

Den første gruppen, kokker og matkjennere, blander seg aldri opp i  servicen. De viser sin tillit til den som yter servicen, og stoler på at denne personen ønsker og etterstreber at gjestene skal få en best mulig opplevelse. Disse sitter oftest igjen som vinnerne. Servitøren får deres øyeblikk, det helt og holdne ansvaret for deres måltid, og bruker denne muligheten til å gi dem den beste opplevelsen. 

Den andre gruppen sitter stort sett igjen som den store taperen. Disse gjestene tror at de selv skal ha æren for å skape den gode opplevelsen – men tar allikevel så grundig feil. Når en stab har lagt opp en kulinarisk rundtur for måltidet med nøye kalkulerte sammensetninger, blir det fort litt dumt når en rundt bordet forsøker å komme med «bedre» alternativer. Men hva skal en stakkars servitør gjøre? Er du profesjonell setter du deg ikke på bakbeina, kunden har tross alt alltid rett og hele den regla, og om fyren som er ute med sin kjæreste mener det er bra med en tung Amarone til den lette kamskjellretten, vil ikke servitøren gjøre vedkommende forlegen ved å informere om at det ville vært bedre med en Grüner Veltliner.

Det hele ender med at paret får en langt dårligere opplevelse enn hva som kunne vært tilfellet, og ikke nok med dét – servitøren får også en kjipere dag på jobb. Ingenting er så slitsomt som folk som tror de kan gjøre jobben din bedre en deg, når de åpenbart ikke kan det. 

Den siste gruppen er bare en fryd, og min personlige favoritt. Dette er folk som ikke har noe problem med å legge all sin lit til servitøren. Ettersom de ikke har peiling på hverken mat eller drikke, er de mer opptatt av hvilken person som gjemmer seg bak yrkestittelen. Kort sagt: En vinn-vinn situasjon for alle parter.