Se hvilket menneske!

Friedrich Nietzsche (1844-1900), mannen bak det forslitte uttrykket Gud er død, hevdet at han aldri reflekterte over ubetydelige spørsmål. I selvbiografien Ecce Homo fra 1888 diskuterer han mulige årsaker til hvorfor han er blitt så klok og hvorfor han skriver så gode bøker, før han til slutt konkluderer med at han aldri «har sløst med seg selv».

Nietzsche var en ensom filosof som tenkte så det knaket. Han var arrogant, frekk og sannsynligvis manisk selvopptatt, slik intelligente mennesker ofte kan være. Det blir hevdet at Ecce homo på sett og vis kan leses som Nietzsches monument over Nietzsche-figuren. Verket ble skrevet på tre uker før han kort tid etter forsvant i en sinnssykdom som senere resulterte i en tragisk død. «Har man forstått meg?» spør Nietzsche desperat – og leserne er sannsynligvis ikke helt sikre på hva de skal svare.

Ecce Homo er imidlertid et langt mer forståelig verk enn samtlige av hans filosofiske avhandlinger. I denne selvbiografien er private småting integrert i hans tenkning. Over tjue sider er blitt viet til helse, ernæring og viktigheten av å spasere i fjell. Han snakker om utkokt kjøtt, treg fordøyelse og fettfri kakao. “Hvorledes må du ernære deg for å oppnå ditt maksimum av kraft, av virtú i renessansens forstand?” spør Nietzsche, denne kroppens filosof, og videreformidler de praktiske leveregler han selv har nytt godt av.

Ifølge Nietzsche hang menneskets evne til storhet, dets geni, nøye sammen med valget av ernæring. Han var for eksempel overbevist om at tyskerne var et møllspist folk fordi de forsynte seg av udugelige råvarer: 

“Det tyske kjøkken overhodet – hva har ikke de på samvittigheten! Suppen før måltidet, det utkokte kjøttet, grønnsakene som blir fete og melaktige; bakevarer som mest av alt ligner brevpresser! Den tyske ånd har fordøyelsesbesvær – den blir aldri ferdig med noe.”

Konklusjonen er klar: Hvis fordøyelsen er blitt noe treg som følge av dårlige vaner, er dette tilstrekkelig til å gjøre geniet middelmådig, gjøre det “tysk”. 

Videre skriver Nietzsche om sammenhengen mellom gode råvarer, klima og tørr luft. Det beste kjøkkenet finnes i Piemonte, hevder antikristen, og trekker frem Paris, Provence, Firenze, Jerusalem og Athen som eksempler på land som beviser at “geniet er betinget av den tørre luften, av den rene himmel.”

Om tørr luft var betingelsen for grekernes klare hoder, deres demokrati og olympiske leker, kan man man selvsagt mene hva man vil om. Spørsmålet er om man kan betvile Nietzsches påbud om fysisk aktivitet og hvorfor man bør sitte så lite som mulig: 

“Ikke skjenk tiltro til en tanke som ikke er født i det fri og under fri bevegelse hvor musklene også feirer en fest. Alle fordommer kommer fra innvollene. Å sitte er – som jeg har sagt tidligere et sted – den egentlige synd mot den hellige ånd.”