Underlivets mystikk

«Har du noensinne gjort det med et kvinnfolk som har raket av seg hele dusken? Motbydelig, hva? Men det er så rart også. Sinnssykt på en måte. Det har ingen likhet med en fitte lenger. Det ligner en utkokt musling eller noe i den stilen. Det er håret som skjenker en fitte mystikk!»

Slik beskriver forfatteren Henry Miller et møte med et glattbarbert, kvinnelig kjønnsorgan i Krepsens vendekrets fra 1934. Handlingen foregår i Paris og er gjennomsyret av en slags hemningsløs forakt for alt som ikke har med kunst, litteratur og sex å gjøre. Tilbake til denne utkokte muslingen. Miller beskriver den med skrekk, der andre vil beskrive dusken med gru. Hvorfor er vi så opphengt i kjønnshår (eller ei) – og har vi alltid vært det? 

***
Antropolog Lindsay Craig har gjort et dypdykk i historien og satt kjønnshår i et kulturelt og historisk perspektiv, og det viser seg at det hårete, ømfintlige temaet er langt fra nytt. I oldtidens Egypt ribbet både menn og kvinner seg bare, og i antikkens Hellas var idealkroppen glatt og hårløs. De greske kvinnene nappet ut kjønnshåret sitt hår for hår (noen brant det til og med tvert av), ettersom kjønnshår var et tegn på at du var usivilisert. Ja, så usmakelig var tilstedeværelsen av kroppshår på kvinner at greske kunstnere støpte statuer av dem uten kjønnshår. 

I middelalderen gjorde busken sin entré. Nå ble det å være glattbarbert assosiert med prostitusjon, og derfor lot de av høyere rang det gro fritt og vilt der nede enn så lenge. Det skulle ikke vare. På 1500-tallet kastet kvinnene seg atter en gang på den glattbarberte trenden. Bare hør på dette tipset tatt rett ut fra en bok om hårfjerning fra 1530: 

«Kok opp en blanding av arsenikk og kalsiumoksid. Smør medisinen over ønsket område. Når huden kjennes varm, vask det raskt vekk med varmt vann, slik at huden ikke flerrer av.»

På 1800-tallet ga ofte kvinner en liten samling kjønnshår til elskeren sin som en souvenir! Hvor mennene oppbevarte denne kjærlighetserklæringen? I hatten. Tenke seg til, slik gikk de altså rundt, på spasertur i gatene, med kjønnshår i hatten for å sette fart på sin virilitet. 

På 50-tallet ble barberhøvler mulig å kjøpe for både kvinnen og mannen i gata. Så kom 60- og 70-tallet og seksuell frigjøring i Vesten, og håret skulle gro fritt atter en gang. Frem til 90-tallet, da pornoen slo et slag for glattbarbert mus. Nå var det ikke bare trendy å være bar, det var også sexy. 

***

Og hva nå? Foretrekker vi utkokt musling eller dusk? Den hårete trenden er tilsynelatende tilbake, om kanskje ikke fullstendig etablert, eller riktig fordøyd. En venninne fortalte meg nylig om en gang hun ble tatt med inn i dusjen da hun var med en fyr hjem. I stedet for å ta henne der og da, bøyde han seg ned, pekte på kjønnshåret hennes, dro frem en barberingsmaskin og gikk i gang med full renovering av understellet. 

Og slik går historiens gang. Bar eller busk, det får være opp til deg. Så får Millers forakt for den utkokte muslingen stå igjen som et friskt oppgulp fra kjønnshårets lange, historiske reise. 

Foto Dainis GraverisUnsplash