Lille Morten og tarmtotter

Det jeg skal snakke om nå vil få noen til å se svart. Jeg blir ikke førstemann, Ove Jakobsen fra Le Benjamin talte fra kokkenes perspektiv senest i fjor: Allergier. Selvfølgelig skal man ikke sende med ungen sin peanøttsmør på brødskiva hvis man har fått beskjed om at lille Morten i 3B dør om peanøtt-partikler treffer hans bittelille nesebor. Elise på 23, derimot, som får litt vondt i magen av å spise gluten, men som ikke har vært hos legen og sjekket seg for glutenallergi fordi «det går jo greit» – hun må ta seg en bolle. 

Selv har jeg kryssallergi som gjelder steinfrukt og et utvalg nøtter. Det betyr ikke at jeg sier ifra om dette på restaurant, rett og slett fordi det ender med at restauranten setter hele kjøkkenet på huet fordi de må ta utgangspunkt i at jeg er dødens allergisk. For det er jeg jo ikke. Jeg er vel en plass midt mellom allergisk og intolerant. Jeg spiser ikke fem kilo epler til frokost, det ville vært idioti, og dessuten ubehagelig, men man må bruke vett, som min bestefar sier. 

Mange gir beskjed om at de er allergiske mot alt slags, rett og slett fordi de ikke liker akkurat den råvaren. Jeg håper at dette handler om uvitenhet, at man tenker at kokkene forstår problemstillingen og bare lager noe annet. Feil. Kjøkkenet må vaskes, fjøler og kniver må skiftes ut, nye panner må på plass – alt dette fordi du ikke liker hvitløk så godt.

Når folk gladelig forteller om sin glutenallergi, spør jeg ofte om det var ubehagelig hos legen. Ubehagelig? Ja, alle vet jo at legen må kjøre fingeren sin langt opp i bakenden for å finne ut av om du er glutenallergiker. Å nei, det har jeg ikke gjort, og det er jeg ikke så gira på. Nei, så er du kanskje ikke så allergisk. Dette er et hån mot folk med ekte glutenallergi, de som står i fare for å få maltraktert tarmtottene sine. Det er et hån mot kokker og andre folk som prøver å unngå at folk med ekte glutenallergi skal få maltraktert tarmtottene sine. Sist men ikke minst er det et hån mot friske tarmtotter som elsker gluten!