Fargekodet hverdag

Jeg har en litt spesiell kalender. De forskjellige dagene utarter seg som oftest slik: mandag er grå, tirsdagene grønne, onsdagene lilla, torsdagene blå, fredagene oransje, lørdag rød og søndag svart. Frem til jeg fylte tjue var jeg overbevist om at alle mennesker opererte med samme kodesystem, om kun med ulik fargepalett. Dette fordi koblingen mellom de ulike komponentene virker så innlysende. Dagene og ukene mine passerer i en vertikal linje, dagene utarter seg i ulike former, hverdagene rektangulære, helgene rundere. Det påvirker meg såpass mye at jeg foretrekker å møte venner på fredager, fremfor lørdager, ettersom overgangen fra rød og rund til svart og rektangulær er uutholdelig.

For noen år tilbake søkte jeg opp fargekodet hverdag på Google, og etter å ha bladd gjennom en jungel av dårlige nettsider med tilbud om behandling for høysensitivitet i form av akupunktur og djevelfordrivelse hos en guru ved navn Knut Hansen (jeg stusset litt ved dette) fant jeg til slutt betegnelsen for det som måtte feile meg: Synestesi. En høyst personlig og automatisk koding mellom for eksempel farger og tall, ukedager og måneder. Van Gogh, Jimi Hendrix og Nabokov, forfatteren bak «Lolita», blant flere, skal visstnok ha hatt det samme. For ikke å snakke om den russiske maleren og kunstteoretikeren Vasilij Vasiljevitsj Kandinskij. Kandinskij begynte sin karriere som maler i 1896, og fikk merkelappen fauvist, av fransk “fauve” som blir brukt for å betegne temperamentsfulle, ville dyr. Kandinskijs første malerier var abstrakte fargemusikalske harmonier, der alle hadde navnet Komposisjon

Mon tro om det var en disharmoni i den sanselige fargepaletten til Van Gogh som førte til at han skar av seg øret sitt? 

Jeg er altså ikke alene om denne synestesien. I det hele tatt plager det meg at dette ikke er en iboende intelligens hos mennesket, men noe som kun forekommer hos enkelte. Spesielt hos temperamentsfulle, ville dyr. 

Foto av Adrien ConverseUnsplash