Lady Sings the Blues

– Jeg var lykkelig en kort tid. Det kunne ikke vare, skriver Billie Holiday i selvbiografien Lady Sings the Blues fra 1956. 

Det er nøden som gjør henne til sanger. I en alder av seks begynner Billie å arbeide hos rikingene i distriktet. Hun passer unger, flyr ærend og “skurer de helsikes hvite trappene i hele Baltimore”. Hun henger på bordell for å lytte til Louis Armstrong-plater. Som tiåring blir hun overfalt av naboen, som tolvåring voldtatt på bestemorens stuegulv.
– Det var såpass stritt at dermed var jeg ferdig med mannfolk på en stund, skriver Billie.

Hun blir sendt i kloster, havner i fengsel, og forsøker seg som call-girl en periode. Takket være en mislykket audition som nattklubbdanser og en pianist som ber den desperate jenta prøvesynge i stedet, blir en av de største sangerinnene i verdenshistorien født:
– Unger spør meg bestandig hvor stilen min nedstammer fra, og hvordan den har utviklet seg og alt sånt noe. Hva kan jeg svare dem? Hvis du finner en melodi og den har noe å gjøre med deg personlig, da behøver du ikke å utvikle noen verdens ting, skriver Billie. 

Billie synger seg selv – hennes turbulente liv avspeiler seg i musikken:
– Jeg har fått høre at ingen synger ordet sult som jeg gjør. Ikke ordet kjærlighet heller.

Billie drømmer om et liv i frihet. Men hun er svart og statsborger av annen rang. Tross en fremadstormende karriere, tjener hun ikke fem flate øre. På turné er det vanskelig å få seg et måltid, umulig å skaffe et hotell, og enkle ting som å finne et toalett blir rene prøvelsen. Verdensstjernen driter like gjerne i veikanten. Det er langt mer behagelig enn å ta sjansen på restaurantene i byen.

Etterhvert som presset øker, søker Billie tilflukt i narkotika. Livet er et drass, ikke bare for henne, men for alle hun treffer og liker. Hver gang hun innleder et forhold blir det revet i stykker:
– Prøv å la meg komme ruslende ut fra klubben en kveld sammen med en hvit gutt på min egen alder, enten det nå er presidentens sønn John Roosevelt, eller den første og beste. Og la oss bare gå rundt første hjørne for å få oss en drink, så kommer hver en møkkamann pesende med tunga langt ut av halsen og er villig til å stå fram i retten og avlegge ed på at vi to stod i med hverandre så det riktig freste, og hva må ikke folk tro?

17. juli 1959 dør Billie i en alder av 44 år. Hun blir arrestert og lagt i håndjern når hun ligger for døden på sykehuset, anklaget for besittelse av narkotika. Skal du lese om et kunstnerskap som setter deg fullstendig ut, har du kommet til rett sted. Billie Holiday var smerte. Typisk at det resulterte i utsøkt kunst.