Rapsodes julekalender: Luke 7

Onkel Stian sender meg en melding lydende:

«Forslag til Rapsodes julekalender: Apropos jula: Hvis vår tidsregning starter med Jesus’ fødsel, hvorfor er ikke julaften på nyttårsaften? Jeg bare undres…»

Jeg spør om det ikke igjen kompliserer at høytiden skulle tilpasses den faktiske kosmiske begivenheten, vintersolverv, som finner sted omlag den 21. desember.

«Ja, men var det ikke noe med ei stjerne som skinte?» spør han.

Han har et poeng. Hvorfor endte vi på 24? Hva er i det hele tatt en julekalender? Kunne jeg ikke hatt en kalender med 358 sjokoladebiter jeg begynte på ved begynnelsen av hvert år for å telle ned til høytiden, og så ha en rolig, sjokoladefri uke for å prise mirakelet? Mange spørsmål melder seg når man stiller spørsmål ved noe vi som regel tar for gitt.

Dette er en problemstilling vi kjenner fra mange sammenhenger. Filmen Die Hard ble originalt skrevet for å sammenfalle med de hedenske høytidene, og ble først erklært en julefilm ved kirkemøtet i Nikea i år 325. Grinchen var egentlig en figur fra gammel, Egyptisk mytologi, som ble skrevet om til å passe det kristne julebudskapet med et par fengende sanger. Og la oss ikke gå inn på Reisen til Julestjernen (den var i utgangspunktet basert på den mesoamerikanske kalenderen for å sammenfalle med endetiden i 2012, og grunnet påvirkning gjennom Leylinjene var de der små nissene med voksenstemmer originalt såkalte nam-shub, språkvirus fra sumerisk mytologi).

Samtidig er det viktig å anerkjenne de praktiske problemstillingene. 31 øl i ølkalenderen, for å matche den gregorianske kalenderen? Galskap. Lille julaften plassert over en uke før julaften? Lykke til med masete barn og en langtidsstekt ribbe som begynner å bli vel mørk i kantene.

Onkels forslag er kanskje mer en metakritikk av kalenderen som fenomen enn en idé til julekalender, men jeg tror vi alle har noe å lære her. Dagens luke er en kritikk av systemet som holder lukene på plass. Plutselig skinner stjernens lys en anelse mer falskt.