Har du problemer med å stimulere deg selv i disse innesluttede, fysisk innestengte tider, la meg gi deg et glitrende eksempel du umiddelbart kan ta i bruk for å få opp den intellektuelle stemning i heimen – dette like fysisk som de omgivelsene du er fanget av: et bord. 

Som regel er bordet bare der, hvilende mot bakgrunnen i ditt hverdagslige liv. I disse innlosjerte tider kan bordet og de andre møblene til og med sies å utgjøre irritasjonsobjekter, da man blir tvunget til å omgås sine egne møbler mer enn man ellers ville gjort, og daglig blir minnet på hvor avskyelig visse møbler kan være. Bordduker i ymse farger som skriker mot deg, harry stolben som spriker i alle retninger, eller den absurde benken i gangen, så moderne i sin utforming at det ser mer ut som et lite romskip enn noe man kan hvile stumpen på. Men det er grunn til håp; for hvis man skrur på den filosofiske refleksjon, kan selv de mest slitne stoler og bord bli objekter for metafysisk kontemplering.

I 1927 holdt den berømte fysikeren Arthur Eddington det som skulle bli en tilsvarende berømt forelesning ved universitetet i Edinburgh. Foredraget handlet om fysikk, verdens fundamentale oppbygging, og, hans eget bord. “Det er i besittelse av visse grunnleggende egenskaper jeg kan kjenne igjen med sansene”, forteller Eddington. “Det er hardt, brunt og har en utstrekning i rommet, jeg kan gå rundt det og oppdage og undersøke dets mange sider … men dette er mitt hverdagsbord, og bordet fysikken snakker om, er noe ganske annet.” For fysikeren, er det faktisk ikke et bord der i det hele tatt, men atomer og tomrom. Det fysiske bordet er fundamentalt forskjellig fra det bordet vi kan undersøke med sansene og den menneskelige forstand, det er ute i “den virkelige verden” eller for å si det med filosofene: “verden slik den er i seg selv”. Vi opererer her altså med hele to bord! Men det slutter ikke der, det finnes minst ett bord til. 

For den tyske filosofen Martin Heidegger kan man ikke begynne med å snakke om bordets “kvaliteter” eller “egenskaper” (det er det filosofer tradisjonelt gjør, de er perverterte av sine egne abstrakte analyser). For å forstå bordet “slik det er i seg selv” kan man heller ikke gå til fysikken, som ikke opererer med “bord” som deler av sitt fundamentale vokabular i det hele tatt, men fotoner, kvarker, atomer og usynlige krefter. For å forstå bordet “slik det er i seg selv” må vi, ifølge Heidegger bruke det. Før du begynner å tenke på bordet, bruker du det. Det er en del av din pragmatiske hverdag, og all forståelse stiger ut av din uproblematiske omgang med stoler bord, gjenstander, redskaper og andre mennesker. Dette er det tredje bordet, det heideggerianske. Det kan ikke bli forstått “i seg selv” utenfor menneskelig aktivitet, men er snarere avhengig av dets bruk. Bordets nytte eller funksjon er dens væren! Da blir det  vanskelig å se hva slags “væren” en liten benk utformet som et romskip kan ha. Et enkelt bord kan altså forstås på tre forskjellige måter. Potensielt kan det bli forstått på enda flere måter! Kulturhistorikeren, møbelsnekkeren og interiørdesigneren for eksempel, ser ting ved bordet vi ufaglærte ikke gjør. 

Også har vi ditt bord, selvfølgelig, som du nå gjenoppdaget interesse for. Vær så god!