Mitt kjærlighetsspråk: sårbarhet

Da vi mistet toleransen for sårbarhet ble glede noe restriktivt. Jeg skal ikke føle deg. Jeg skal ikke lene meg inn i dette øyeblikket av glede. Fordi jeg er redd – redd for at det skal tas vekk fra meg.

Hverdags-musikk

Du har kanskje oppdaga, en gang eller flere, sittende en morgen med kaffekoppen i hånda, kanskje ikke helt våken, at kjøleskapet plutselig har begynt sin egen lille konsert.

En hånd

En tykk tåke i Venezia, en fire hundre år gammel hånd på svart bakgrunn, fegato alla veneziana og en halv flaske vin.

Veien hjem

«Omringet av mennesker i spedalskhet og fattigdom, hvordan kan jeg stå her og synes synd på meg selv? Det er dem jeg burde synes synd på; i deres situasjon – er alt rettferdiggjort».

Et sunket kontinent

«Aldri har jeg elsket Europa mer enn i disse siste timene før den første verdenskrig, aldri har jeg håpet mer på Europas enighet, aldri har jeg trodd mer på dens fremtid enn den gang. Vi trodde vi øynet en ny morgenrøde.»

En kokk og hans potet

De siste årene har forholdet mitt til potet skutt i været. Dette er min hyllest til den ellers tradisjonelle retten.

Speket plomme

Plommen er kyllingens morkake og navlestreng, men får sjelden sjansen til å nå sitt kyllingpotensiale.